Provokasjonsprøver i medisin: hva er de, hva er de for, hvordan foregår de?

Provokasjonstesten (eller "utfordringstesten") er en diagnostisk test som brukes i medisin som består i å administrere et stoff (f.eks. et medikament eller et allergen som pollen) via ulike ruter for å bekrefte eller utelukke dets involvering i en allergisk reaksjon når huden tester er utilgjengelige eller negative

Enkelt sagt, et gitt stoff administreres til pasienten og det observeres om dette stoffet forårsaker en allergisk reaksjon hos pasienten.

Ofte, hvis stoffet som skal testes er et medikament, utføres en provokasjons-/toleransetest, for å utelukke eventuelle legemidler som forårsaker allergi og for å teste toleranse for et alternativt, kjemisk eller funksjonelt lignende legemiddel, slik at det første legemidlet kan erstattes med det.

Høy risiko for bivirkninger

En provokasjonstest utføres nødvendigvis i et "beskyttet" miljø der eventuelle alvorlige allergiske reaksjoner umiddelbart kan behandles av leger.

Dette er spesielt viktig fordi – av alle allergologiske undersøkelser – provokasjonstester er de som – mens de gir de største diagnostiske garantiene – har høyest risiko for selv alvorlige bivirkninger, så de må utføres i kontrollerte miljøer der personell er opplært til å gripe inn raskt.

Av samme grunner utføres aldri provokasjonsprøver dersom pasienten allerede har opplevd anafylaktisk sjokk eller en alvorlig allergisk reaksjon tidligere.

Av samme grunner anses provokasjonstester som en allergidiagnostisk undersøkelse på nivå tre, utført kun når tester på nivå én og nivå to har gitt et tvilsomt resultat:

Nivå 1 allergitester:

hud stikk test hud provokasjon test;

hudprovokasjonsplastertest.

Nivå 2 allergologiske tester:

serum IGE-analyse eller Prist-test;

radioallergoabsorpsjonstest eller "Rast test".

Allergitester på tredje nivå

muntlig provokasjonstest;

bronkial provokasjonstest med metakolin;

konjunktival provokasjonstest;

neseprovokasjonstest.

Eliminasjonstester er også knyttet til disse undersøkelsene i noen tilfeller.

Hva består eksamen av?

Undersøkelsen består av direkte administrering av et stoff som kan være

  • et mistenkt allergen (spesifikk provokasjonstest);
  • ulike typer stoffer (ikke-spesifikke provokasjonstester, som bronkialprøver med metakolin eller histamin).

Administrasjon kan skje på ulike måter.

Hvis det for eksempel er mistanke om matallergi, administreres det spesifikke allergenet (f.eks. peanøtt- eller eggprotein) oralt, vanligvis med kapsler.

Ved mistanke om astma, derimot, administreres allergenet ved innånding, f.eks. med aerosol.

Ved mistanke om kontaktallergi gis allergenet på huden.

Etter å ha tatt stoffet, holdes pasienten under observasjon, og ser etter tegn på allergi.

Symptomer og tegn som indikerer allergisk reaksjon

Symptomer og tegn som typisk indikerer allergisk reaksjon er:

  • kvalme;
  • oppkast;
  • hodepine;
  • irritabilitet;
  • Spenninger;
  • ponfi;
  • asteni (mangel på styrke);
  • generell ubehag;
  • kløe;
  • urticaria;
  • angioødem;
  • magesmerter;
  • diaré;
  • oppblåsthet
  • dyspné (pustevansker med en følelse av "luftsult" og kvelning);
  • takykardi (økt hjertefrekvens);
  • takypné (økt respirasjonsfrekvens);
  • hoste;
  • rhinoré (rennende nese);
  • hodepine;
  • nysing;
  • tåreflåd.

Ved alvorlige allergiske reaksjoner som til og med kan sette pasientens liv i fare (sjelden), er helsepersonell tilstede under testen opplært til å gripe raskt inn med kortison-, antihistamin- og adrenalinmedisiner.

Muntlig provokasjonstest (med mat, tilsetningsstoffer eller medisiner)

Orale provokasjonstester kan utføres for diagnostisering av allergiske reaksjoner på mat eller legemidler.

Allergenet administreres til pasienten med utgangspunkt i en lav dose og økende mengder av allergenet administreres deretter med faste tidsintervaller på ca. 30 minutter.

For maksimal pålitelighet bør provokasjonstesten utføres dobbeltblind (det potensielle allergenet må flankeres av et ikke-allergen kontrollstoff og pasienten må selvsagt ikke vite hvilket av de to administrerte stoffene som er allergenet og hvilket som er placebo).

Den dobbeltblinde placebokontrollerte matutfordringen (DBPCFC) er referansetesten for diagnostisering av matallergi.

Orale provokasjonstester kan kun utføres i noen få spesialiserte sentre og de har også den begrensning at de ofte ikke klarer å gjengi det som skjer med pasienten i hans eller hennes daglige liv.

Et eksempel på begrensning av orale provokasjonstester er matavhengig og anstrengelsesutløst anafylaksi: pasienter som lider av denne formen gir bare en anafylaktisk reaksjon hvis inntak av maten man er allergisk mot etterfølges av trening, i så fall testen utført på legekontor vil gi falske negative resultater (allergisk pasient som viser seg ikke å være allergisk).

Ved matallergi brukes ofte provokasjonstester dersom eliminasjonsdietter har gitt en fullstendig forsvinning eller i det minste en betydelig forbedring av det kliniske bildet.

Bronkial provokasjonstest

Bronkial provokasjonstest kan være

  • ikke-spesifikk med histamin eller metakolin;
  • spesifikk med spesielle allergener;
  • med trening som astmautløser.

Metakolin er et stoff som er i stand til å forårsake bronkial obstruksjon hos astmatiske personer, mens det ikke forårsaker obstruksjon hos ikke-astmatiske personer.

Metakolintesten innebærer å inhalere dette stoffet og utføre flere tvungne spirometritester.

I bronkial provokasjonstesten med trening som astmautløser utsettes pasienten for trening i noen minutter, for eksempel løping eller gåing i oppoverbakke, og flere spirometritester før anstrengelse og 5, 10 og 20 minutter etter endt anstrengelse.

Nasal provokasjonstest

Pasienten får administrert allergenet ved inhalering, for eksempel en spesifikk type pollen via en spray, på hvilket tidspunkt pasientens reaksjon observeres og et rhinomanometer brukes til å måle luftstrømmen gjennom neseborene og motstanden som tilbys mot passasje av luft: redusert luftstrøm og økt motstand indikerer positivitet til testen.

Konjunktivprovokasjonstesten

Denne testen utføres ved å dryppe 1 eller 2 dråper av det allergifremkallende ekstraktet i konjunktivalsekken på det ene øyet, og bruke det andre som en kontroll.

Lyofiliserte allergifremkallende ekstrakter fortynnet i albuminløsning brukes vanligvis i økende konsentrasjoner, starter med konsentrasjoner på 1:10,000 1 – 1000:20 av ekstraktet per prikketest; de to konjunktivalposene brukes vekselvis, med et intervall på 30 – XNUMX minutter mellom hver test.

Klinisk evaluering utføres, som med neseprovokasjonstesten, ved hjelp av en skåre (hyperemi, tåreflod, kløe rapportert av pasienten). Enhver positiv reaksjon skjer innen 5-10 minutter.

Hvis reaksjonen er svært intens, kan det oppstå ødem i konjunktiva og øyelokk, som vedvarer i flere timer (opptil 24-48), men forsvinner vanligvis i løpet av få timer.

Ved intens positivitet kan symptomene blokkeres ved å tilføre vasokonstriktorer. Konjunktival utskraping kan også utføres, samt en undersøkelse av riftene.

Dette gjør det mulig å dokumentere histologisk, i mer enn halvparten av de positive testtilfellene, en sen reaksjon, med omfattende deltagelse av inflammatoriske celler (først nøytrale tråder, deretter eosinofiler og deretter lymfocytter).

Det er også mulig å studere de ulike mediatorene som frigjøres under reaksjonen på tårevæsken.

Det har nylig blitt demonstrert at etter spesifikke provokasjonstester, observeres utseendet av adhesjonsmolekyler (ICAM-l) på epitelcellene i konjunktiva.

Ved hjelp av et 'utfordringskamera' er en digital visualisering av bindehinnen mulig for å kunne følge eventuelle senreaksjoner over tid, spesielt på vaskulært nivå.

Hudprovokasjonstester

Dette er stikktesten og lappetesten. Prikktesten brukes til å oppdage/ekskludere allergenet som er ansvarlig for en luftveisallergi eller en matallergi, så den brukes hovedsakelig hvis legen mistenker en slik allergi.

Typiske pasienter er de som lider av oculorhinitis eller astma i både sesongmessige og flerårige former, eller de som etter inntak av visse matvarer viser symptomer og tegn som kløe og papler i munnhulen, urticaria, angioødem, astma, oculorhinitis, gastrointestinale symptomer, ødem i glottis og anafylaktisk sjokk.

Med mindre annet er medisinsk indisert, er det tilrådelig å avbryte antiallergiske terapier omtrent en uke før testen: slike terapier kan faktisk endre testen og føre til et "falsk negativt" resultat, dvs. at pasienten IKKE virker allergisk når den faktisk er han/hun er allergisk.

Lappetesten brukes til å oppdage/ekskludere allergenet som er ansvarlig for en allergi.

Plastertesten er indisert ved tilstedeværelse av allergisk kontaktdermatitt eksem og/eller atopisk dermatitt, som (til tross for at det skyldes en IgE-mediert mekanisme eller 'type I overfølsomhetsreaksjon') også har en senfasereaksjon (rundt 24 timer) bestående av akkumulering av nøytrofiler, eosinofiler og T-hjelperlymfocytter: Selv om den mest anbefalte testen for å diagnostisere sistnevnte er pricktesten, er lapptesten også nyttig, spesielt i sjeldne tilfeller der senfasereaksjonen oppstår i fravær av en åpenbar umiddelbar overfølsomhet reaksjon.

Med mindre annet er medisinsk indisert, bør systemiske kortikosteroidbehandlinger (via os eller injeksjon) ved middels/høye doser og/eller i lengre perioder avbrytes før testing, da de kan endre testresultatet.

Antihistaminbehandling, tvert imot, forstyrrer ikke testresultatet og kan opprettholdes.

Les også:

Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android

Bivirkninger av medikamenter: hva de er og hvordan du håndterer bivirkninger

Redde en pasient med psykiske helseproblemer: ALGEE-protokollen

Førstehjelp: 6 ting du må ha i medisinskapet

Allergier: Antihistaminer og kortison, hvordan du bruker dem riktig

Astma, sykdommen som tar pusten fra deg

Hvorfor bli førstehjelper for mental helse: Oppdag denne figuren fra den angelsaksiske verden

Angst: En følelse av nervøsitet, bekymring eller rastløshet

Brannmenn / Pyromania og besettelse med brann: Profil og diagnose av de med denne lidelsen

Intermitterende eksplosiv lidelse (IED): Hva det er og hvordan man behandler det

Håndtering av psykiske lidelser i Italia: Hva er ASOer og TSOer, og hvordan virker respondenter?

ALGEE: Oppdag førstehjelp for psykisk helse sammen

Astma: Fra symptomer til diagnostiske tester

Alvorlig astma: Medikament viser seg å være effektivt hos barn som ikke reagerer på behandling

Astma: Tester for diagnose og behandling

Allergier: Hva er deres skjulte innvirkning på mental helse?

kilde:

Medisin på nett

Du vil kanskje også like