WHO etablerer et nødhjelp i Nairobi, Kenya

Opprettelsen av et nødhjelp i Nairobi av Verdens helseorganisasjon har blitt godt mottatt av den kenyanske regjeringen og partnere.

Initiativet ble nylig introdusert i Nairobi av dr. Ibrahima-Soce Fall, WHO AFRO-direktør for nødsituasjoner da han møtte den kenyanske kabinetsekretæren for helse Dr. Cleopa Mailu, MOH-tjenestemenn og ulike partnere. Disse inkluderte CDC, Office for koordinering av humanitære anliggender (OCHA), Verdensbanken, UNICEF, USAID, og ​​UNHCR, International Federation for Røde Kors og Røde Halvmåne og GIZ.

Dr Fall forklarte synligheten og oppdraget til navet og hvordan det ville støtte landene for å reagere på utbrudd og nødsituasjoner fra en nærmere rekkevidde og i sanntid.

WHOs nødknutepunkt vil være lokalisert i Nairobi og Dakar Senegal, med Nairobi som betjener Øst- og Sør-Afrika. Navet i Dakar skal betjene det vestlige og sentrale Afrika. Det er foreslått to forbindelseskontorer for Addis Abeba og Johannesburg.

Han sa at initiativet vil bygge og støtte kapasitet, bruke en standardisert enkel tilnærming for å utnytte samarbeidspartnere og legge til rette for FN og katastrofehåndteringssystemer, samt styrke politisk og teknisk ekspertise. Den vil også prioritere høyprofilerte sykdomsspesifikke strategier, måle nasjonale beredskapsplaner, bruke rettidig risikovurdering og arbeide med en forretningsmodell som vil være effektiv og effektiv.

Operasjonen av initiativet vil innebære bruk av ett program, en arbeidsstyrke og ett budsjett. Dette betyr ferdigstilt personell for distribusjon til en nødsituasjon fra en programtilnærming hvor som helst, og bruk av beredskapsfond og effektiv logistikk for rask respons.

"Tanken er å beskytte og redde liv, slik at de hjelper landene og koordinerer internasjonale tiltak for å forebygge, forberede, oppdage og gi rask respons og gjenopprette fra utbrudd og nødhjelp er kritisk," la han til. Mer enn 100 nødhjelp og utbrudd skjer hvert år i regionen, la han til.

Helsekabinettsekretær Dr. Cleopa Mailu fortalte WHO-delegasjonen at knutepunktinitiativet var en kjærkommen idé og ville være gunstig for land i regionen når det gjelder å håndtere de forskjellige utbruddene og krisesituasjoner. Han håpet Hub ville være til fordel for vertslandet.

Han sa at det å fokusere på kapasitetsbygging var nøkkelen, spesielt for å støtte landene å bruke deres ressurser i landet for å redusere slike kriser. Han sa også at et slikt knutepunkt bare ville lykkes hvis lokal støtte og kapasitet ble utnyttet.

"Støtte fra lokale partnere under nødsituasjoner har gitt oss gode resultater, så det er flott å ha dette initiativet," sa han.

Dr Fall takket regjeringen for det positive svaret og engasjementet til initiativet og forsikret Dr. Mailu om at initiativet ville samarbeide tett med vertslandet for å støtte nødbehov og kapasitet.

Han sa at et beredskapsfond var blitt etablert og ble brukt til å reagere på Ebola-utbruddet i DRC, der et svar var mulig innen 24-48 timer med personell fløyet til stedet 1400 km fra Kinshasa.

Han forsikret Dr. Mailu om at mobiliseringen av ressurser var på vei til støtte for beredskapsinitiativet, og var optimistisk at flere midler ville bli reist for å lukke i hullene. Beredskapsfondet har en finansieringsgap på 58 prosent.

Dr Fall forklarte videre at opprettelsen av nødhubber i Nairobi og Dakar ble nødvendiggjort av erfaringer fra Ebola-virusssykdommen i Vest-Afrika. WHO hadde vedtatt nye reformer som ville sikre effektiv og effektiv respons på utbrudd og krisesituasjoner.

Det nye initiativet inkluderer også umiddelbar evaluering av et utbrudd eller en nødsituasjon for å fange opp områder med styrke og forbedring.

WHOs landsrepresentant i Kenya, Dr. Rudi Eggers, sa at nødhjelpen vil være vert for landskontoret. Det vil imidlertid fungere uavhengig under den nye beredskapsstrukturen.

Han sa at WHO hadde gjort et operativt skifte for å svare på helsetilfeller, og initiativet ville ha nytte av partnerskapet mellom eksisterende regionale byråer i Nairobi.

Partene uttrykte stor optimisme i initiativet og pekte på flere saker som kunne utfylle innsatsen. Dette inneholdt bærekraft, bruk av laboratoriefasiliteter og hvordan navene ville fungere med landskontorer, samt andre regionale partnerskap.

Verdensbankens dr Gandham Ramana delte eksempler på å fokusere på kjernevirksomheten med en magert og viktig menneskelig ressurs for å sikre bærekraft.

Dr Fall sa at det var et eksisterende nettverk og kommunikasjon med regionale partnerskap som ville samarbeide med initiativet, og at navet ville stole på et nettverk av laboratorier i regionen. Han sa at beredskapslisten allerede rekrutterte og forberedte seg på personell som ville være tilgjengelig for å svare på enhver nødsituasjon.

På hvordan Afrikas senter for sykdomsbekjempelse som også tar seg av nødsituasjoner vil forholde seg til nav-initiativet, sa Dr Fall at det allerede var noe samarbeid gjennom Felles ekstern evaluering (under International Health Regulations) og andre plattformer.

Han sa at det var mye å gjøre og rom for å samarbeide og synergisere for å håndtere eksisterende helsetilfeller. Så langt hadde den afrikanske CDC begrenset kapasitet og søkte samarbeidsstøtte.

Du vil kanskje også like