Den italienske territoriale nødtjenesten, kjent ganske enkelt som "118", har revolusjonert håndteringen av helsehjelp i Italia. Dens utvikling og utvikling gjenspeiler et radikalt skifte i beredskapshåndtering, fra æraen med grunnleggende ambulanser til teknologisk modernisering.
Den sanne revolusjonen i nødhjelp i Italia begynte på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1990-tallet med etableringen av 118-tjenesten. Før 1990-tallet var det ikke enkelt å ringe etter hjelp i en medisinsk nødsituasjon. Man måtte vite telefonnummeret til ambulansetjenesten, som var forskjellig for hver by eller by. Det var ikke noe koordinerings- eller territoriellt operativt senter. «Scoop and run»-kulturen gjorde at pasienter raskt måtte transporteres til nærmeste sykehus, ofte uten noen form for stabilisering eller diagnostisk vurdering på stedet.
Den italienske fødestedet for en ny bistandskultur var byen Bologna. På slutten av 1960-tallet ble Senter for akutt helsetjenester (CePIS) ble etablert, primært involvert i pasienttransport fra et sykehus til et annet. Katastrofale hendelser som Kursiv togbombing og Freccia della Laguna Katastrofen avslørte svakhetene ved beredskapssystemet og utløste reformprosessen for nødetatene, med Bologna-området som det tragiske episenteret. I 1979 ble den organisatoriske ledelsen av CePIS betrodd Marco Vigna, som i samarbeid med Dr. Lino Nardozzi, satte i gang en sann kulturell og organisatorisk revolusjon.
Bologna Soccorso viste stor profesjonalitet ved ulike anledninger, inkludert Rapido 904 togbombing. Systemet som ble opprettet i Bologna viste seg å være effektivt, og muliggjorde raske og effektive redningsoperasjoner. I 1990, med the FIFA verdensmesterskap holdt i Italia, tok Bologna Soccorso nok et skritt fremover i moderniseringen av helsehjelp. Basert på en kontrakt mellom telekommunikasjonsselskapet Sip og helsedepartementet, ble nummeret 118 aktivert i Bologna som enkelt nødnummer for helsehjelp.
Den italienske territoriale nødtjenesten 118 representerer en nasjonal formue, som tjener som en livline for landet. Den nødvendige reformen i dag må standardisere arbeidet til 118 personell og sikre riktig anerkjennelse av alle profesjonelle skikkelser (leger, sykepleiere, redningsmenn) som danner grunnlaget for stabiliteten og profesjonaliteten til den italienske 118-tjenesten.
Kilder