Gastroenteritt: definisjon, årsaker, symptomer, diagnose og hva du skal spise
Gastroenteritt er en utbredt sykdom som kan utløses av mange forskjellige midler. Det er en infeksjon i mage og tarm som kan ramme mennesker i alle aldre, men er spesielt vanlig hos barn
I de fleste tilfeller utsetter det deg ikke for store konsekvenser, men hvis det neglisjeres kan det være farlig.
Derfor er det viktig å vite hvordan man gjenkjenner og behandler det.
gastroenteritt
Gastroenteritt er en betennelse og infeksjon i mage-tarmkanalen, altså både magesekken og tynntarmen.
Det kan oppstå i en akutt eller kronisk form og kan påvirke mennesker i alle aldre.
Det er veldig vanlig hos barn, selv svært små.
Men voksne og eldre er heller ikke immune.
Det kan utløses av ulike patogener, som bakterier (f.eks. salmonella, campylobacter, patogen escherichia coli, clostridium difficile), virus (blant de hyppigste: rotavirus, norovirus, adenovirus, cytomegalovirus), protozoer (som giardia, entamoeba histolytica) cryprosporidium) eller helminths (inkludert trichocephalose, trikinellose, botryocephalose, strongyloidose, toksokarose).
Viral gastroenteritt
Den vanligste formen for sykdommen er viral gastroenteritt, som, som navnet antyder, er forårsaket av virus.
Hos barn, for eksempel, er den vanligste formen for alvorlig gastroenteritt den forårsaket av rotavirus.
Denne formen forårsaker tegn og symptomer som vannaktig diaré, magekramper, kvalme eller oppkast og noen ganger feber.
I de fleste tilfeller blir man smittet ved kontakt med en smittet person eller ved å innta forurenset mat eller vann.
Friske mennesker har en tendens til å komme seg uten komplikasjoner.
Men ikke undervurder situasjonen; for spedbarn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar kan viral gastroenteritt være svært farlig.
Hvordan smitte oppstår
Sykdommen overføres på forskjellige måter avhengig av patogenet som er ansvarlig.
Ofte skjer smitte via feko-oral rute, ved inntak av forurenset mat eller drikke eller ved håndtering av infiserte gjenstander.
Men man kan også bli smittet ved kontakt med en smittet person, ved utveksling av hender eller ved kontakt med forurensede overflater, spesielt i overfylte samfunn.
En annen vanlig smittemåte er gjennom inhalering av saltvannsdråper og infiserte sekreter.
Smitteperioden er også svært varierende.
Symptomer på gastroenteritt
Uavhengig av mikroorganismer og triggere, er gastroenteritt lett gjenkjennelig.
Faktisk viser det seg med symptomer som alltid er like eller i det minste veldig like.
Inkubasjonsperioden varierer avhengig av den ansvarlige agenten: i noen situasjoner vises manifestasjoner umiddelbart etter kontakt, i andre noen tid senere.
Uansett, her er alarmklokkene du bør passe på:
- kvalme,
- oppkast,
- diaré, som nesten alltid er vannaktig. Bare i noen tilfeller inneholder det slim eller spor av blod (i disse tilfellene er det vanligvis mer alvorlig);
- magekramper,
- magesmerter.
Disse karakteristiske plagene kan være ledsaget av andre mer generelle plager, som feber (svært hyppig), hodepine og muskelsmerter. En gastroenterologisk undersøkelse kan da være nyttig.
Mulige komplikasjoner av gastroenteritt
Når infeksjonen viser seg med mild diaré og ikke gir andre signifikante symptomer, leges den vanligvis spontant og uten noen spesielle konsekvenser, ved å drikke mye og hvile.
Når det derimot gir intense symptomer, kan det bli komplisert, derfor skal det ikke undervurderes.
Hovedkomplikasjonen av gastroenteritt, spesielt hos barn og skrøpelige individer, er dehydrering, et alvorlig tap av vann og essensielle mineraler.
Denne situasjonen kan også kreve sykehusinnleggelse og bruk av rehydrerende drypp.
Hos spedbarn kan det utvikle seg raskt og være spesielt farlig.
Gastroenteritt, behandling
Heldigvis går gastroenteritt i mange tilfeller over av seg selv uten større inngrep.
Man skal imidlertid aldri undervurdere situasjonen og alltid søke legehjelp, spesielt i mer komplekse situasjoner og hos mer skjøre pasienter.
Ved behov kan behandling inkludere
- antibiotika, som bare er nødvendig i en liten prosentandel av tilfellene, for eksempel i visse former for bakteriell opprinnelse;
- medisiner mot diaré, for å forbedre utflod: gjør-det-selv frarådes imidlertid fordi det ikke er sikkert at disse medisinene alltid er nyttige og nødvendige. For eksempel bør anti-diarémedisiner ikke brukes i former med magesmerter eller hvis det er blod i avføringen;
- probiotika, mikroorganismer som er i stand til å forbedre balansen i tarmbakteriefloraen, som kan bidra til å forbedre diaré;
- rehydrerende løsninger (som inneholder elektrolytter), som er indisert i tilfeller av dehydrering. Som nevnt er imidlertid sykehusinnleggelse og administrering av oppløsninger som inneholder elektrolytter intravenøst nødvendig i mer alvorlige tilfeller.
Gastroenteritt hva du skal spise
Hvis det er en infeksjon i mage og tarm og det oppstår oppkast og/eller diaré, er det viktig å holde seg hydrert.
Ja, derfor, til å drikke (eller få barnet til å drikke) vann, men også urtete, fruktjuice.
Når det gjelder mat er det greit å foretrekke lett og lett snerpende mat som ris, poteter, kokte gulrøtter, rå epler og bananer, gjerne i små doser.
vaksiner
Mot rotavirus gastroenteritt er det to vaksiner med sammenlignbar effekt, begge i form av dråper:
- den første involverer to doser og må fullføres innen 24 ukers alder: den første dosen kan administreres fra seks ukers alder og ikke senere enn 10-12 uker; den andre dosen må gis etter et minimumsintervall på fire uker
- den andre involverer tre doser og må fullføres innen 32 ukers alder: den første dosen kan administreres fra seks ukers alder og ikke senere enn 10-12 uker; den andre dosen må gis etter et minimumsintervall på fire uker.
Forebyggingsregler
For å redusere risikoen for gastroenteritt er det greit å følge noen enkle regler (og la barn følge dem).
Her er de viktigste:
- Vask hendene ofte i løpet av dagen og alltid etter toalettbesøk. Ideelt sett, bruk såpe og vann og gni hendene sammen i 20 sekunder;
- vask hendene etter bleieskift og rengjøring av barnets kjønnsorganer og analområde;
- desinfiser lokket og setet på toalettet etter en episode med oppkast eller et utbrudd av diaré;
- ikke del personlige gjenstander som servietter, glass, bestikk, servise, håndklær;
- unngå nærkontakt med infiserte personer;
- vaske klær og sengetøy i varmt vann.
Regler å følge på kjøkkenet
Her er reglene for å følge på kjøkkenet
- ikke spis eller håndter mat med mindre hendene dine er helt rene;
- rengjør kjøkkenoverflater før matlaging;
- ikke lag mat til andre hvis du er syk;
- hvis du ikke er sikker på opprinnelsen, spis bare kjøtt hvis det er godt tilberedt og unngå å spise egg eller sauser laget av rå egg;
- vær mest oppmerksom på matoppbevaring, ikke spis kjøtt, salater, sauser som har vært holdt i romtemperatur i mer enn to timer;
- oppbevar alle ferske matvarer (egg, majones, kremer, sauser) i kjøleskapet og spis dem helst så snart de er tilberedt, uten å lagre dem i lang tid;
- unngå krysskontaminering mellom potensielt infiserte matvarer ved å holde rått og kokt kjøtt adskilt, og ved å vaske alle redskaper som brukes til å håndtere rå mat grundig;
- spesielt på ukjente restauranter, vær forsiktig med traller med kald mat som er lagret i lang tid ved romtemperatur, desto mer hvis de inneholder gelé, kremer, majones, mascarpone, sauser og egg;
- når du reiser i land med dårlige hygieniske forhold, drikk kun flaskevann, ikke spis rå grønnsaker og skrelt frukt, unngå is.
Les også
Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android
Gastro-øsofageal refluks: Symptomer, diagnose og behandling
Halsbrann: Symptomer, årsaker og behandling
Straight Leg Raise: Den nye manøveren for å diagnostisere gastroøsofageal reflukssykdom
Gastroenterologi: Endoskopisk behandling for gastro-øsofageal refluks
Øsofagitt: Symptomer, diagnose og behandling
Astma, sykdommen som tar pusten fra deg
Gastroøsofageal refluks: Årsaker, symptomer, tester for diagnose og behandling
Global strategi for astmabehandling og forebygging
Pediatri: 'Astma kan ha 'beskyttende' handling mot Covid'
Esophageal Achalasia, Behandlingen er endoskopisk
Øsophageal Achalasia: Symptomer og hvordan man behandler det
Eosinofil øsofagitt: hva det er, hva symptomene er og hvordan man behandler det
Gastroøsofageal refluks: Årsaker, symptomer, tester for diagnose og behandling
Irritabel tarmsyndrom (IBS): En godartet tilstand å holde under kontroll
Lang Covid, studie i nevroastroenterologi og motilitet: Hovedsymptomer er diaré og asteni
Symptomer og rettsmidler ved gastroøsofageal reflukshoste
Gastro-øsofageal reflukssykdom (GERD): Symptomer, diagnose og behandling
Gastro-øsofageal refluks: årsaker og rettsmidler
Barretts øsofagus: Tidlig diagnose og behandling
Hva er Zollinger-Ellison syndrom og hvordan diagnostiseres det
Magesår, symptomer og diagnose
Kjempehypertrofisk gastritt (Ménétrier-sykdom): årsaker, symptomer, diagnose, behandling
Hva er Zollinger-Ellison syndrom? Definisjon, årsaker, symptomer, diagnose og behandling