Sosial angst: hva det er og når det kan bli en lidelse
Å oppleve sosial angst betyr å oppleve en fysiologisk aktivering, preget for eksempel av svette, takykardi, munntørrhet, kvalme, skjelving etc., når vi befinner oss i en sosial situasjon der vi føler oss underlagt andres dømmekraft. Hvor kommer denne angsten fra?
Opprinnelsen til sosial angst
Sosial angst kan forstås fra et evolusjonært perspektiv, å gå tilbake til våre forfedres tid da det å leve i en gruppe var nødvendig og uunnværlig for å overleve for å jakte, skaffe mat, oppdra avkom og forsvare seg mot fare; deling og samarbeid var derfor essensielle forutsetninger for å overleve, og følgelig utgjorde eksklusjon fra gruppen en reell trussel.
Dette perspektivet lar oss bedre forklare opprinnelsen til frykten for sosial avvisning og behovet for aksept og verdsettelse, og dermed forstå hvorfor alle mennesker ønsker å se bra ut og frykter avvisning fra andre.
For øyeblikket, selv om vår overlevelse er mindre avhengig av å leve i en gruppe, i anledninger når vi blir dømt av andre mennesker (f.eks. under et jobbintervju eller en universitetseksamen), opplever de fleste mennesker angst, som på et gjennomsnittlig nivå kan t.o.m. være nyttig for optimal ytelse.
Når blir sosial angst en lidelse?
Det er ikke noe klart skille mellom normal sosial angst og sosial angstlidelse, men vi kan tenke på hva som kan hjelpe oss å skille mellom de to tilstandene.
En parameter som kan hjelpe oss å forstå når sosial angst blir et problem som må behandles, er i hvilken grad individuell funksjon og velvære er svekket.
Personer som lider av denne angstlidelsen opplever intens angst selv i situasjoner der de faktisk ikke er underlagt andres dom (f.eks. å spise på en restaurant, spørre om informasjon) fordi de er redde for at de kan oppføre seg på en måte som er ydmykende eller at andre kan legge merke til deres angst og derfor dømme dem som latterlige eller svake.
Avvisning eller negative dømmekraft av andre, som er menneskelige erfaringer som kan karakterisere sosiale relasjoner, blir, for de som lider av denne formen for angstlidelse, trusler som de for enhver pris må beskytte seg mot ved hjelp av dysfunksjonelle mestringsstrategier: den fryktede sosiale. situasjoner unngås dermed eller, når dette ikke er mulig, konfronteres med å implementere beskyttende atferd, strategier som på sikt utgjør vedlikeholdsfaktorer for lidelsen.
Referanser
Marsigli N. (2018), "Stopp sosial angst", Erickson
Procacci M., Popolo R., Marsigli N., (2011), "Angst og sosial tilbaketrekning. Vurdering og behandling", Raffaello Cortina Editore
https://www.istitutobeck.com/beck-news/ansia-sociale
Les også:
Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android
Hypokondrier: Når medisinsk angst går for langt
Miljøangst: Klimaendringens effekter på psykisk helse
Angst: En følelse av nervøsitet, bekymring eller rastløshet
Patologisk angst og panikkanfall: en vanlig lidelse