Mageskylling: hvordan fungerer det og når skal det gjøres?

Når det gjelder mageskylling, er det mange som forbinder behandlingen med en eller annen frivillig hendelse, for eksempel et selvmordsforsøk

Selv om dette er en av grunnene til at denne typen behandling kan utføres, er det absolutt ikke den eneste.

Det er mange andre grunner til å ha en mageskylling, eller som det kalles i medisinske termer, en gastroluxis.

Men hva denne typen behandling egentlig består av, og til hvilke behov den brukes, la oss avklare.

Hva er mageskylling og hva brukes det til?

Gastrisk skylling, eller gastroluxis, er en medisinsk teknikk, en praksis, som brukes til å kvitte magen for giftige stoffer, enten de inntas ved et uhell eller frivillig.

Selve begrepet skylling angir type behandling, man går for å "vaske" magen for å eliminere farlige stoffer som inntas og følger retningslinjer utarbeidet av Helsedepartementet.

Mageskylling er generelt referert til som en akuttpraksis, men i virkeligheten kan den også brukes til å frigjøre magen hvis kirurgi er nødvendig.

Når det gjelder bruk av gastroluxis i en nødsituasjon, er det noen motstridende meninger, med noen leger som hevder at det nødvendigvis må utføres innen en time etter inntak av det skadelige stoffet, mens andre hevder at selv etter to timer er det fortsatt effektivt.

I virkeligheten avhenger mye av typen stoff og individet.

Hva gastrisk skylling består av og hvordan den utføres

Dette er nå en ganske vanlig praksis og er ikke vanskelig å utføre.

Pasienten ligger på venstre side slik at magesekken kan tømmes og vaskes godt, selv i sin store krumning, og denne stillingen reduserer også risikoen for at skyllevæsken går inn i tarmen via pylorus.

Når pasienten er plassert, settes en toveis naso-gastrisk sonde inn og bufferstoffer introduseres i magen: vann, melk eller oftere saltoppløsning.

Hvis pasienten er bevisstløs, utføres imidlertid intubasjon og mageskylling utføres i ryggleie.

sonder

Probene som brukes til denne prosedyren er laget av gjennomsiktig materiale.

De har store sideåpninger i enden, og indikatorer som viser innføringsdybden.

For en voksen er de indikerte probene 30 til 50 franske med en lengde på 120 cm.

Måleren som skal brukes bør være tykkest mulig.

Hvis diameteren overstiger 1 cm, kan ethvert fast materiale gjenvinnes mye lettere.

Når probene er introdusert, fortsetter magesugingen.

Dette trinnet er selvfølgelig før innføring av væsken, må gjøres for å redusere det giftige innholdet og må gjøres før vask, da det giftige innholdet ellers kan presses inn i tarmen.

Vaskingen

Når innholdet, eventuelt også fast, er aspirert fra magesekken, skjer selve mageskyllingen.

Hos den voksne pumpes store mengder væske inn, litt om gangen, ca 200 ml.

Hos barnet er derimot anbefalte væskevolumer 20-50 ml, hvis under 5 år, fra 6 til 12 kan et volum på ca. 100 ml væske introduseres.

Stor forsiktighet må utvises med dosene, da en mindre mengde ville være ineffektiv, og en større mengde ville stimulere passasjen av væske gjennom pylorus.

Den injiserte væsken må gjenvinnes, hvis probene er godt plassert, ved fri utstrømning ved hjelp av tyngdekraften, men en meget skånsom massasje av magen kan også brukes.

Vasking bør fortsette til den gjenvunnede væsken er helt klar og klar, fri for faste rester, hvis noen.

Når væsken er funnet å ha de ovennevnte egenskapene, fortsettes vaskingen ved å bruke ytterligere et par liter væske.

Når skyllingen er fullført, blir det tatt en balanse mellom væskene som introduseres og fjernes (vanligvis er de som introduseres alltid større) for å foreskrive den beste behandlingen.

Sonden bør fjernes veldig forsiktig for ikke å skade slimhinnene.

Når bør akutt mageskylling utføres

Som vi har sett, utføres mageskylling i tilfeller av frivillig eller utilsiktet inntak av giftige stoffer. Det er ofte små barn som trenger denne behandlingen.

Det er ikke uvanlig at et barn som har sluppet unna foreldrenes tilsyn, får i seg et skadelig stoff.

Et annet tilfelle der mageskylling må brukes, er når en person har forsøkt å ta sitt eget liv ved å innta giftige stoffer, fra barbiturater til narkotika og annet.

Det er klart, før man går videre, må man ta en nøye anamnese til pasienten og eventuelt forstå hvilken type stoff han eller hun har fått i seg.

Hvorfor det er viktig å vite hva pasienten har fått i seg

Hvis man kjenner stoffet som er inntatt før man griper inn, kan man raskt gå videre med en mye mer målrettet utvasking.

Dessverre er dette ikke alltid tilfelle og noen ganger, spesielt ved bevisst inntak av giftige stoffer og bevisstløshet hos pasienten, kan det være vanskelig å finne ut hvilken type stoff som er inntatt.

Derfor, hvis man kjenner det giftige stoffet, kan man ha en variabel virketid avhengig av stoffet: hvis det er stoffer som bremser peristaltikken, har man mye lengre virketid.

Kontraindikasjoner for denne praksisen og når det ikke bør gjøres

Selv om det nå er en svært vanlig praksis, eksisterer risikoen for å forårsake en mekanisk skade på mage, spiserør og svelg.

Dessuten bør det aldri praktiseres når etsende midler eller etsende stoffer har blitt inntatt.

Det er også negativt om overflateaktive stoffer er inntatt.

Når det gjelder kontraindikasjoner på grunn av pasientens tilstand, anbefales ikke denne praksisen i tilfelle av epileptiske personer, selv i tilfelle bevisstløse pasienter bør visse forholdsregler tas.

Les også

Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android

Førstehjelp ved matforgiftning

Selvmordsatferd hos barn og ungdom

Ketamin kan være nødavskrekkende for personer med risiko for selvmord

Hva du trenger å vite om rusmisbruk

Sesongbetinget depresjon kan skje om våren: Her er hvorfor og hvordan du skal takle det

Ikke forby ketamin: Det virkelige perspektivet til denne bedøvelsen i prehospital medisin fra lansetten

Intranasal ketamin for behandling av pasienter med akutte smerter i ED

Bruken av ketamin i pre-hospital setting – VIDEO

Tetrodotoxin: Giften til pufferfisk

FDA advarer mot metanolforurensning ved bruk av hånddesinfeksjonsmidler og utvider listen over giftige produkter

Giftsoppforgiftning: hva skal jeg gjøre? Hvordan manifesterer forgiftning seg?

Hva er blyforgiftning?

Hydrokarbonforgiftning: Symptomer, diagnose og behandling

Kvikksølvforgiftning: Hva du bør vite

Kadmiumforgiftning: Symptomer, diagnose og behandling

Giftig sjokksyndrom i nødstilfeller: hva er det?

Cerebrale forgiftninger: lever- eller portosystemisk encefalopati

Scombroid syndrom: Symptomer på denne matforgiftningen på grunn av histidin

kilde

Medici a domicilio

Du vil kanskje også like