Multippel sklerose: definisjon, symptomer, årsaker og behandling

Multippel sklerose (MS) er en tilstand som kan påvirke hjernen og ryggmargen, og forårsake et bredt spekter av potensielle symptomer, inkludert problemer med syn, arm- eller benbevegelser, følelse eller balanse

Det er en livslang tilstand som noen ganger kan forårsake alvorlig funksjonshemming, selv om den noen ganger kan være mild.

I mange tilfeller er det mulig å behandle symptomer. Gjennomsnittlig forventet levealder er noe redusert for personer med MS.

Det er oftest diagnostisert hos personer i 20-, 30- og 40-årene, selv om det kan utvikle seg i alle aldre. Det er omtrent 2 til 3 ganger mer vanlig hos kvinner enn menn.

MS er en av de vanligste årsakene til funksjonshemming hos yngre voksne.

Symptomer på multippel sklerose

Symptomene på MS varierer mye fra person til person og kan påvirke alle deler av kroppen.

De viktigste symptomene inkluderer:

  • tretthet
  • vanskeligheter med å gå
  • synsproblemer, for eksempel tåkesyn
  • problemer med å kontrollere blæren
  • nummenhet eller prikking i forskjellige deler av kroppen
  • muskelstivhet og spasmer
  • problemer med balanse og koordinasjon
  • problemer med tenkning, læring og planlegging

Avhengig av hvilken type MS du har, kan symptomene komme og gå i faser eller bli stadig verre over tid (fremgang).

Få medisinsk råd

Se en fastlege hvis du er bekymret for at du kan ha tegn på MS.

Symptomene har ofte mange andre årsaker, så de er ikke nødvendigvis et tegn på MS.

Fortell fastlegen om det spesifikke mønsteret av symptomer du opplever.

Hvis de tror du kan ha MS, vil du bli henvist til en spesialist i nervesystemet (en nevrolog), som kan foreslå tester som en MR-skanning for å se etter funksjoner ved MS.

Typer multippel sklerose

MS starter på 1 av 2 generelle måter: med individuelle tilbakefall (anfall eller eksaserbasjoner) eller med gradvis progresjon.

Residiverende remitterende MS

Mellom 8 og 9 av hver 10 personer med MS er diagnostisert med relapsing remitting type.

Noen med tilbakefallende remitterende MS vil ha episoder med nye eller forverrede symptomer, kjent som tilbakefall.

Disse forverres vanligvis i løpet av noen dager, varer i dager til uker til måneder, og forbedres deretter sakte over en lignende tidsperiode.

Tilbakefall oppstår ofte uten forvarsel, men er noen ganger forbundet med en periode med sykdom eller stress.

Symptomene på et tilbakefall kan forsvinne helt, med eller uten behandling, selv om noen symptomer ofte vedvarer, med gjentatte anfall som skjer over flere år.

Perioder mellom angrep er kjent som perioder med remisjon. Disse kan vare i årevis av gangen.

Etter mange år (vanligvis tiår) fortsetter mange, men ikke alle, personer med relapsende remitterende MS å utvikle sekundær progressiv MS.

Ved denne typen MS forverres symptomene gradvis over tid uten åpenbare anfall. Noen mennesker fortsetter å ha sjeldne tilbakefall i løpet av dette stadiet.

Omtrent to tredjedeler av personer med residiverende remitterende MS vil utvikle sekundær progressiv MS.

Primær progressiv MS

Mellom 1 og 2 av 10 personer med tilstanden starter sin MS med en gradvis forverring av symptomene.

Ved primær progressiv MS forverres symptomene gradvis og akkumuleres over flere år, og det er ingen perioder med remisjon, selv om folk ofte har perioder hvor tilstanden ser ut til å stabilisere seg.

Hva forårsaker multippel sklerose?

MS er en autoimmun tilstand. Dette er når noe går galt med immunsystemet og det ved en feil angriper en sunn del av kroppen – i dette tilfellet hjernen eller spinal ledningen i nervesystemet.

Ved MS angriper immunsystemet laget som omgir og beskytter nervene som kalles myelinskjeden.

Dette skader og gir arr i skjeden, og potensielt de underliggende nervene, noe som betyr at meldinger som reiser langs nervene blir bremset eller forstyrret.

Nøyaktig hva som får immunsystemet til å handle på denne måten er uklart, men de fleste eksperter tror en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer er involvert.

Behandlinger for multippel sklerose

Det er foreløpig ingen kur for MS, men en rekke behandlinger kan bidra til å kontrollere tilstanden og lette symptomene.

Behandlingen du trenger vil avhenge av de spesifikke symptomene og vanskene du har.

Det kan omfatte:

  • behandling av tilbakefall med korte kurer med steroidmedisin for å fremskynde restitusjonen
  • spesifikke behandlinger for individuelle MS-symptomer
  • behandling for å redusere antall tilbakefall ved bruk av medisiner som kalles sykdomsmodifiserende terapier

Sykdomsmodifiserende terapier kan også bidra til å bremse eller redusere den generelle forverringen av funksjonshemming hos personer med en type MS som kalles residiverende remitterende MS, og hos noen personer med typer som kalles primær og sekundær progressiv MS, som har tilbakefall.

Dessverre er det for øyeblikket ingen behandling som kan bremse utviklingen av primær progressiv MS, eller sekundær progressiv MS, der det ikke er tilbakefall.

Mange terapier som tar sikte på å behandle progressiv MS forskes for tiden på.

Å leve med multippel sklerose

Hvis du har blitt diagnostisert med MS, er det viktig å ta vare på din generelle helse.

Les også

Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android

Multippel sklerose: Hva er symptomene på MS?

Rehabiliteringsterapier i behandling av systemisk sklerose

Diagnose av multippel sklerose: Hvilke instrumentelle tester er viktige?

ALS kan stoppes, takket være #Icebucketchallenge

Tilbakefall-remitterende multippel sklerose (RRMS) Hos barn godkjenner EU Teriflunomide

ALS: Nye gener som er ansvarlige for amyotrofisk lateral sklerose identifisert

Hva er "Locked-In Syndrome" (LiS)?

Amyotrofisk lateral sklerose (ALS): Symptomer for å gjenkjenne sykdommen

Multippel sklerose, hva det er, symptomer, diagnose og behandling

CT (Computed Axial Tomography): Hva det brukes til

Positron Emission Tomography (PET): Hva det er, hvordan det fungerer og hva det brukes til

CT-, MR- og PET-skanninger: Hva er de til for?

MR, magnetisk resonansavbildning av hjertet: Hva er det og hvorfor er det viktig?

Uretrocistoskopi: Hva det er og hvordan transuretral cystoskopi utføres

Hva er Echocolordoppler av Supra-Aorta Trunks (Carotider)?

Kirurgi: Nevronavigasjon og overvåking av hjernefunksjon

Robotkirurgi: fordeler og risikoer

Brytningskirurgi: Hva er den til, hvordan utføres den og hva skal den gjøre?

Myokardscintigrafi, undersøkelsen som beskriver helsen til koronararteriene og myokardiet

Single Photon Emission Computed Tomography (SPECT): Hva det er og når det skal utføres

Multippel sklerose: Hva er symptomene, når skal man gå til legevakten

kilde

NHS

Du vil kanskje også like