Antiepileptika: hva de er, hvordan de virker

Antiepileptika (antikonvulsiva) hjelper til med å behandle epilepsi og andre årsaker til anfall. De kan også behandle andre tilstander, som angst og nevropatisk smerte

Det finnes flere typer krampestillende legemidler.

Hva er antiepileptika (antikonvulsiva)?

Antiepileptika (tidligere kjent som antiepileptika eller antikonvulsiva) er reseptbelagte legemidler som hjelper til med å behandle og forebygge anfall.

Helsepersonell kan foreskrive disse legemidlene for å behandle andre forhold også.

Et anfall oppstår når du har en midlertidig, ustoppelig bølge av elektrisk aktivitet i hjernen.

Dette overbelaster de berørte områdene i hjernen din.

Det kan forårsake et bredt spekter av symptomer, inkludert:

  • Unormale opplevelser.
  • Tap av bevissthet.
  • Hengende.
  • Ukontrollerte muskelbevegelser (kramper).

Folk forbinder oftest epilepsi med anfall, men det er mange andre årsaker til anfall (ofte kalt symptomatiske anfall).

Hvorfor kalles ikke disse medisinene lenger krampestillende midler?

Helsepersonell kaller nå disse legemidlene antiepileptika fordi de bidrar til å behandle og forebygge anfall.

Mens folk ofte forbinder anfall med anfall, involverer ikke alle anfall anfall (rykkebevegelser).

Noen anfall forårsaker for eksempel midlertidig forvirring, stirring og/eller tap av bevissthet eller bevissthet.

Derfor er "anfallsmedisiner" et mer nøyaktig begrep enn "antikonvulsiva" for å beskrive hva disse medisinene hjelper til med å behandle.

Liste over antiepileptika (antikonvulsiva)

Helsepersonell kan skrive ut flere typer krampestillende legemidler.

De omfatter:

  • Brivaracetam (Briviact®).
  • Cannabidiol (Epidiolex®).
  • Karbamazepin (Epitol®, Tegretol®).
  • Cenobamat (Xcopri®).
  • Clobazam (Onfi®).
  • Klonazepam (Ceberclon®, Klonopin®).
  • Eslikarbazepin (Aptiom®).
  • Etosuksimid (Zarontin®).
  • Felbamat (Felbatol®).
  • Fosfenytoin (Cerebyx®).
  • Gabapentin (Horizant®, Gralise®, Neurontin®).
  • Lacosamid (Vimpat®).
  • Levetiracetam (Keppra®, Roweepra®).
  • Okskarbazepin (Trileptal®).
  • Perampanel (Fycompa®).
  • Fenobarbital (Solfoton®, Luminal®).
  • Fenytoin (Dilantin®, Phenytek®).
  • Pregabalin (Lyrica®).
  • Primidon (Mysoline®).
  • Rufinamid (Banzel®).
  • Stiripentol (Diacomit®).
  • Tiagabin (Gabitril®).
  • Topiramat (Topamax®, Topiragen®).
  • Valproatprodukter: Valproatnatrium (Depacon®), divalproexnatrium (Depakote®), valproinsyre (Depakene® og Stavzor®).
  • Vigabatrin (Sabril®).
  • Zonisamid (Zonegran®).

Alle disse stoffene har spesifikke bruksområder basert på:

  • Typen eller typene anfall som oppstår, for eksempel fokale anfall eller absence-anfall.
  • Den underliggende tilstanden som forårsaker anfallene, for eksempel Lennox-Gastaut syndrom eller Dravet syndrom.
  • Alderen.

Helsepersonell deler også antiepileptika inn i to generelle grupper:

  • Bredspektrede antiepileptika: Disse medikamentene behandler et bredt spekter av anfallstyper. Tilbydere foreskriver vanligvis disse først hvis de er usikre på anfallstypen. Noen bredspektrede antikonvulsive legemidler inkluderer levetiracetam, lamotrigin, zonisamid og topiramat.
  • Smalspektrede antiepileptika: Disse legemidlene behandler hovedsakelig fokale eller partielle anfall. Noen smalspektrede antikonvulsive legemidler inkluderer etosuksimid, pregabalin, gabapentin og karbamazepin.

Hva brukes et antiepileptika til?

Helsepersonell skriver ut antiepileptika for å behandle epilepsi og symptomatiske anfall.

De foreskriver også disse stoffene for å forebygge og/eller behandle anfall som oppstår under eller etter hjernekirurgi.

Leger kan foreskrive krampestillende medisiner for andre forhold som ikke er relatert til anfall.

Noen antikonvulsive medisiner kan hjelpe til med å behandle:

  • Angst.
  • Migrene.
  • Bipolar lidelse.
  • Nevropatiske smerter.
  • Fibromyalgi.
  • Restless legs syndrom.
  • Parkinsons sykdom.

Noen leger foreskriver zonisamid eller topiramat for å hjelpe til med vekttap.

Hvordan virker antiepileptika?

Generelt virker antiepileptika ved å kontrollere den unormale elektriske aktiviteten i hjernen.

Det er mange forskjellige typer antiepileptika, og de gjør det på forskjellige måter.

Hjernen din inneholder milliarder av celler kjent som nevroner.

Nevroner overfører og overfører kjemiske og elektriske signaler til hverandre.

Når som helst kan nevroner være i ro eller kan være spennende (aktiverende) eller hemme (blokkere) andre nevroner.

Anfall oppstår når en funksjonsfeil får nevroner til å avfyre ​​elektriske signaler ukontrollert.

Dette forårsaker en dominoeffekt, som betyr at flere og flere nevroner er involvert i genereringen av unormale elektriske utladninger.

Antiepileptika virker på forskjellige måter for å redusere opphisselse eller fremme hemming av prosessene som forårsaker elektriske signaler.

Spesielt kan de handle:

  • Endring i elektrisk aktivitet i nevroner ved å påvirke ionekanaler (natrium, kalium, kalsium og/eller klorid).
  • Endring av den kjemiske overføringen mellom nevroner ved å påvirke nevrotransmittere (som GABA).
  • Forskere vet ikke nøyaktig hvordan noen antiepileptika virker.

Hvor lenge trenger jeg å ta et antiepileptika?

Hvor lenge du trenger å ta et anti-anfallsmedisin avhenger av din unike situasjon og hvorfor du tar det.

Hvis du har epilepsi og blir anfallsfri etter å ha tatt antikonvulsiva, avhenger evnen din til å stoppe antikonvulsiva av en rekke faktorer, inkludert:

  • Typen epilepsi.
  • Antall AED-er du tar.
  • Hvor lenge har du vært uten anfall.
  • Når utviklet du første gang epilepsi?
  • Hvor lenge hadde du epilepsi før du var anfallsfri.
  • Antall anfall du hadde før du ble anfallsfri.
  • Hvis du har andre nevrologiske tilstander.
  • Tilstedeværelsen av unormale EEG-funn.
  • Hvis du har blitt operert for epilepsi.

Sammen vil du og legen din bestemme hva som er best for deg.

Hva er bivirkningene av antiepileptika?

Hver type antiepileptika og hvert merke har forskjellige mulige bivirkninger.

Det er viktig å snakke med legen din eller en farmasøyt om mulige bivirkninger av den spesifikke medisinen du tar.

Generelt inkluderer vanlige bivirkninger av antiepileptika:

  • Heachache.
  • Tretthet.
  • Svimmelhet.
  • Tåkesyn.
  • Kvalme.
  • Vektøkning eller -tap.
  • Humørsvingninger.

Langvarig bruk av enkelte krampestillende legemidler kan føre til osteoporose.

Av denne grunn anbefaler leverandørene vanligvis å supplere kostholdet ditt med kalsium og vitamin D.

Er antiepileptika effektive?

Antikonvulsive medisiner kan forhindre anfall hos omtrent 7 av 10 personer som opplever dem.

Det kan imidlertid ta litt tid å finne den typen medisin som fungerer best for deg, siden alle er forskjellige.

Andre behandlinger kan bidra til å håndtere anfall hvis medisiner ikke virker, inkludert:

  • Epilepsi operasjon.
  • Kostholdsendringer, som ketogen diett.
  • Responsiv nevrostimulering.
  • Dyp hjernestimulering.
  • Stimulering av vagusnerven.

Hva er de mulige risikoene eller komplikasjonene av anfallsmedisiner?

Sjeldne, men alvorlige komplikasjoner av antiepileptika inkluderer:

  • Stevens-Johnson syndrom.
  • Agranulocytose.
  • Aplastisk anemi.
  • Leversvikt.
  • Pancytopeni (mangel på alle tre cellulære komponentene i blodet: røde blodlegemer, hvite blodcellerog blodplater).
  • Legemiddelindusert forsinket multiorgan overfølsomhetssyndrom (en allergisk reaksjon som påvirker huden, leveren, lymfesystemet og andre kroppssystemer).
  • Psykose.
  • Lupus.

Andre mulige komplikasjoner inkluderer:

  • Narkotikahandel.
  • Toksisitet.
  • Risiko for selvmordstanker eller selvmordsatferd.

Legemiddelinteraksjoner

Uønskede legemiddelinteraksjoner forekommer oftest med eldre generasjons antikonvulsive legemidler.

Dette er fordi de kan påvirke leverenzymer, enten lage for mange av dem eller blokkere produksjonen deres.

Dette kan påvirke hvordan kroppen din bryter ned (bruker) andre medisiner du tar.

Sørg for å fortelle legen din om alle medisiner du tar før du starter et anfallsmedisin, inkludert resepter, reseptfrie medisiner og kosttilskudd.

Også, hvis du allerede tar et antiepileptika, sørg for å fortelle leverandøren din før du starter noen ny medisin.

Toksisitet

Antikonvulsiv legemiddeltoksisitet kan oppstå hvis du tar for mye av legemidlet på en gang, enten ved et uhell eller bevisst.

Symptomer inkluderer:

  • Forvirring.
  • Nystagmus.
  • Ataksi.
  • Sakte og grunt pust (respirasjonsdepresjon).
  • Noen antikonvulsive medisiner kan også forårsake arytmi (uregelmessig hjerterytme).
  • Antiepileptisk legemiddeltoksisitet er en medisinsk nødsituasjon.

Ring nødnummeret eller gå til nærmeste akuttmottaket hvis du eller en du er glad i har disse symptomene.

Uten behandling kan det føre til koma eller død.

Det er viktig å ta medisinene dine nøyaktig som foreskrevet av legen din for å unngå toksisitet.

Sørg for at du oppbevarer medisinene dine på et trygt sted unna barn og kjæledyr.

Er antiepilctic trygt under graviditet?

Medisinske retningslinjer anbefaler å beholde det nåværende antiepileptika under graviditet, da fordelene ved å ta det oppveier den potensielle risikoen for fosteret.

Å stoppe antiepileptika kan føre til gjennombruddsanfall og status epilepticus, som kan være skadelig for deg og et foster i utvikling.

Det mangler forskning på hvilke antiepiltika som er tryggest under graviditet.

Noen antiepileptika (som valproinsyre) under graviditet kan øke risikoen for alvorlige fødselsskader og noen kognitive problemer.

Det er viktig å diskutere det beste antiepileptiske stoffet for deg med legen din før du blir gravid.

Hvis du har spørsmål eller bekymringer om å ta et anti-anfallsmedisin mens du er gravid, sørg for å snakke med legen din.

Antikonvulsive legemidler er en viktig del av behandling av epilepsi og symptomatiske anfall.

Det kan ta litt tid å finne det antiepileptika som fungerer best for deg.

Snakk med legen din om eventuelle bekymringer eller spørsmål du har.

De er tilgjengelige for å hjelpe.

Bibliografiske referanser

  • Centers for Medicare & Medicaid Services (CMS). Antikonvulsive medisiner: Bruk hos voksne. (https://www.cms.gov/Medicare-Medicaid-Coordination/Fraud-Prevention/Medicaid-Integrity-Education/Pharmacy-Education-Materials/Downloads/ac-adult-factsheet11-14.pdf) Tilgang 2/3/2023.
  • Springer C, Nappe TM. Antikonvulsiva toksisitet. (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK537206/) [Oppdatert 2022. august 8]. I: StatPearls [Internett]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022 Jan-. Åpnet 2/3/2023.
  • Subbarao BS, Silverman A, Eapen BC. Anfallsmedisiner. (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK482269/) [Oppdatert 2022. juli 11]. I: StatPearls [Internett]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022 Jan-. Åpnet 2/3/2023.

Les også

Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android

Anfall hos nyfødte: en nødsituasjon som må løses

Epileptisk aura: fasen før et anfall

Antipsykotiske legemidler: hva de er, hvordan de behandler psykose

Epileptiske anfall: Hvordan gjenkjenne dem og hva du skal gjøre

Epilepsikirurgi: Veier for å fjerne eller isolere hjerneområder som er ansvarlige for anfall

European Resuscitation Council (ERC), The 2021 Guidelines: BLS - Basic Life Support

Pre-hospital anfallsbehandling hos pediatriske pasienter: retningslinjer ved bruk av GRADE-metodikk / PDF

Ny epilepsivarslingsenhet kan spare tusenvis av liv

Forstå anfall og epilepsi

Førstehjelp og epilepsi: Hvordan gjenkjenne et anfall og hjelpe en pasient

Barneepilepsi: Hvordan håndtere barnet ditt?

Spinal immobilisering av pasienten: Når bør ryggraden legges til side?

Førstehjelp og medisinsk intervensjon ved epileptiske anfall: konvulsive nødsituasjoner

Luftveisstyring etter en trafikkulykke: en oversikt

Ambulanse: Vanlige årsaker til feil på EMS-utstyr - og hvordan du unngår dem

kilde

Cleveland Clinic

Du vil kanskje også like