Postpartum obsessiv-kompulsiv lidelse

Hva er postpartum obsessiv-kompulsiv lidelse? For noen foreldre (både mødre og fedre) kan den nye foreldretilstanden utløse postpartum obsessiv-kompulsiv lidelse, som er en overraskende vanlig angstlidelse som er assosiert med voldelige og forstyrrende tanker, bilder eller impulser.

Symptomer kan begynne plutselig etter at den nyfødte kommer hjem, eller eksisterende symptomer kan forverres av nye foreldreansvar.

Postpartum obsessiv-kompulsiv lidelse, aggressive tvangstanker og seksuelle tvangstanker er spesielt vanlige

Spesielt kan førstnevnte inkludere frykt for å forårsake tilsiktet eller utilsiktet skade på spedbarnet.

Tenk deg at en mor til en nyfødt med hyppig kolikk, frustrert over babyens gråt, har et mentalt bilde av seg selv som kaster barnet ned trappen eller ut av vinduet.

Denne tanken kommer uventet og oppfattes som farlig, og opprører kvinnen betydelig, som kan begynne å tenke: «Hvorfor har jeg denne tanken? Betyr dette at jeg kan skade babyen min? Hva ville skje hvis jeg mistet kontrollen og faktisk måtte kaste babyen min ned trappene? Mødre burde ikke ha slike tanker.»

Som svar på disse tankene vil hun unngå å gå i nærheten av trappene mens hun holder babyen, eller vil begynne å holde babyen veldig hardt hver gang hun nærmer seg dem.

Postpartum tvangslidelse, uønskede tanker om ulykker

Et annet vanlig symptom på obsessiv-kompulsiv lidelse etter fødselen er den tilbakevendende, påtrengende bekymringen for at noe vondt kan skje med babyen.

For eksempel kan en forelder ha tilbakevendende tanker eller påtrengende bilder av babyen som blir kvalt eller kvalt i sengen sin og kan tenke: «Det er mitt ansvar å forhindre enhver skade som kan skje med barnet mitt.

Hvis jeg har en slik tanke, er det viktig at jeg sjekker hver gang bare for å være sikker på at barnet mitt har det bra.

Det er tross alt det en god forelder bør gjøre.

Hvis jeg frykter slike ting og ikke sjekker, vil noe vondt skje, og barnets død vil være min skyld.»

Som svar på disse tankene er det mulig for foreldrene å utføre en rekke kontroller for å sikre at barnet har det bra.

Disse kan forekomme flere hundre ganger om dagen.

Hver gang en ny tvil kommer snikende, føler foreldrene seg tvunget til å sjekke igjen, bare for å berolige seg selv.

Postpartum obsessiv-kompulsiv lidelse, uønskede seksuelle tanker

Et tredje svært vanlig symptom på tvangslidelse etter fødsel involverer uønskede seksuelle tanker om barnets barn.

Disse oppstår vanligvis under bleieskift eller bading og kan bestå av tanker (f.eks. "Hva ville skje hvis jeg tok på babyen min på upassende måte? Hva om jeg ble opphisset av det?"), seksuelle bilder som involverer babyen, eller impulser til å handle i en seksuelt upassende måte.

En far med denne typen tvangstanker kan for eksempel tenke: «Hva slags person har slike tanker? Betyr dette at jeg er en pedofil eller at jeg kanskje kan misbruke barnet mitt? Dette er syke tanker. Jeg burde ikke ha slike tanker.»

Som svar på slike uønskede tanker kan faren begynne å unngå barnet

Unngåelse kan være spesielt tydelig med hensyn til de situasjonene der det er mulig å se barnet nakent (f.eks. under bleieskift, mens du bader, når du skifter klær).

Foreldre med seksuelle tvangstanker etter fødsel unngår ofte fysisk kontakt med babyen (f.eks. klemme babyen, holde babyen sittende på fanget) eller være alene med babyen.

Postpartum obsessiv-kompulsiv lidelse, egenskaper

I eksemplene ovenfor gir en uventet spontan tanke opphav til frykt for at forelderen kan utgjøre en trussel for barnet eller kan handle på en måte som setter barnet i fare.

Foreldre med postpartum obsessiv-kompulsiv lidelse har ikke noe ønske om eller intensjon om å skade babyen, men utseendet til en uønsket eller truende tanke får dem til å stille spørsmål ved sine egne intensjoner, moral eller egnethet for foreldreskap.

Til tross for denne frykten, er postpartum obsessiv lidelse ikke assosiert med økt risiko for å skade barn eller spedbarn

Som med alle former for tvangslidelser, inkluderer det ritualer og unngåelsesatferd som svar på tvangstanker, som kontrollerende atferd, vaskeatferd, situasjonsbestemt unngåelsesatferd og mentale ritualer.

Disse atferdene opprettholder symptomene på lidelsen fordi de forhindrer bekreftelse av feilaktige oppfatninger relatert til selve tvangstankene.

Gitt måten postpartum obsessiv-kompulsiv lidelse fungerer, jo mer intenst foreldrene undersøker de uønskede tankene, jo mer forverrer de lidelsen.

Jo mer personen prøver å forstå hvorfor disse tankene dukker opp, eller søker måter å få dem til å stoppe, jo oftere vil tanken gjenta seg.

Foreldre som lider av alvorlig postpartum OCD kan ha uønskede tanker om barnet sitt nesten konstant

Symptomer kan føre til at forelderen gruer seg til å tilbringe tid med barnet, og dette kan påvirke tilknytningen og kan ødelegge foreldre-barn-forholdet.

Fordi aggressive tvangstanker og seksuelle tvangstanker står i sterk kontrast til hva de nybakte foreldrene føler de "burde" føle, forårsaker symptomene på tvangstanker ofte mye skyld, skam og forvirring.

På grunn av symptomenes natur, resulterer postpartum OCD ofte i ekstrem isolasjon, fremmedgjøring og depresjon og er noen ganger en utløser for foreldrenes separasjon eller skilsmisse.

Selv om mange mennesker er klar over eksistensen av fødselsdepresjon, er det svært få som er kjent med postpartum tvangslidelser, men det rammer omtrent 2.6 prosent av mødrene.

Symptomene på denne lidelsen kan være så urovekkende at bare noen få kan uttrykke seg tydelig om hva de opplever.

De frykter blikkene til redsel og avsky fra sine kjære, muligheten for at barna deres kan bli tatt fra dem, eller at leger kan bestemme at de er «gale» og legge dem inn på sykehus.

Realiteten er at, akkurat som andre former for OCD, postpartum OCD kan behandles. Behandlingen av førstevalg er kognitiv atferdsterapi, som involverer teknikker utviklet spesielt for symptomer av denne typen.

Noen karakteristiske frykter for postpartum tvangslidelser

De vanligste symptomene på postpartum obsessiv-kompulsiv lidelse inkluderer frykt for utilsiktet eller med vilje skade ens barn.

  • Frykt for å handle på en uønsket impuls og skade eller drepe babyen sin.
  • Frykt for å stikke babyen sin.
  • Frykt for å slå i hjel barnet sitt.
  • Frykt for å kvele barnet sitt.
  • Frykt for å riste i hjel barnet.
  • Frykt for å miste kontrollen og drukne babyen under badetiden.
  • Frykt for å opptre på en seksuelt upassende måte mot babyen under bleieskift, bading eller mens du kler på babyen.
  • Frykt for at man i all hemmelighet kan ønske å misbruke barnet.
  • Frykt for å ta på babyen på upassende måte.
  • Frykt for å bli seksuelt tiltrukket av babyen sin.
  • Frykt for at ens uansvarlighet skal føre til barnets død.
  • Frykt for å forgifte babyen ved et uhell ved ikke å rengjøre flasken eller lekene ordentlig.
  • Frykt for ved et uhell å utsette barnet for kjemikalier (f.eks. rengjøringsmidler).
  • Frykt at hvis du ikke overvåker babyen din nok, kan babyen din plutselig dø (f.eks. av krybbedød)
  • Frykt for å kvele babyen sin eller at babyen skal kveles på grunn av egen uaktsomhet.

Les også

Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android

Hva er postpartum depresjon?

Hvordan gjenkjenne depresjon? De tre en regel: asteni, apati og anhedonia

Postpartum depresjon: Hvordan gjenkjenne de første symptomene og overvinne det

Agorafobi: Hva er det og hva er symptomene

Postpartum Psykose: Å vite det å vite hvordan man skal håndtere det

Schizofreni: Hva det er og hva symptomene er

Fødsel og nødsituasjon: komplikasjoner etter fødsel

Intermitterende eksplosiv lidelse (IED): Hva det er og hvordan man behandler det

Håndtering av psykiske lidelser i Italia: Hva er ASOer og TSOer, og hvordan virker respondenter?

Hvordan kognitiv atferdsterapi fungerer: Nøkkelpunkter for CBT

Nød-haste intervensjoner: Håndtering av arbeidskomplikasjoner

Anfall hos nyfødte: en nødsituasjon som må løses

Schizofreni: risiko, genetiske faktorer, diagnose og behandling

Hvorfor bli førstehjelper for mental helse: Oppdag denne figuren fra den angelsaksiske verden

Attention Deficit Hyperactivity Disorder: Hva forverrer ADHD-symptomer

Fra autisme til schizofreni: Nevroinflammasjonens rolle i psykiatriske sykdommer

Schizofreni: Hva det er og hvordan man behandler det

Ny epilepsivarslingsenhet kan spare tusenvis av liv

Forstå anfall og epilepsi

Førstehjelp og epilepsi: Hvordan gjenkjenne et anfall og hjelpe en pasient

Barneepilepsi: Hvordan håndtere barnet ditt?

Epileptiske anfall: Hvordan gjenkjenne dem og hva du skal gjøre

Baby Blues, hva det er og hvorfor det er forskjellig fra fødselsdepresjon

kilde

IPSICO

Du vil kanskje også like