Hjerneslag, som gjenkjenner de 3 forskjellige typene: symptomer, diagnose og behandling
Et hjerneslag er en medisinsk nødsituasjon som krever akutt behandling. Selv om det er livstruende, kan tidlig handling redusere hjerneskade og andre komplikasjoner
Effektiv akuttbehandling kan også bidra til å forhindre funksjonshemming fra hjerneslag.
Hva er hjerneslag?
Et hjerneslag er en livstruende tilstand som påvirker arteriene som fører til og i hjernen.
Det oppstår når en blodåre i hjernen vår sprekker og blør.
En blokkering kan også forårsake det i blodtilførselen til hjernen.
Denne rupturen eller blokkeringen i blodåren hindrer blod og oksygen i å nå vevet i hjernen.
Hva er de 3 typene slag?
Forbigående iskemisk angrep (TIA)
Et TIA eller forbigående iskemisk anfall er ofte et minislag.
Det oppstår når blodstrømmen til hjernen er midlertidig blokkert.
Det involverer en blodpropp som vanligvis reverserer seg selv.
Symptomene på minislag ligner på et fullstendig slag.
Imidlertid er de midlertidige og forsvinner etter noen minutter eller timer når blokkeringen beveger seg og blodstrømmen er gjenopprettet.
Hvis offeret har alvorlig innsnevring av halspulsåren, kan medisinske fagfolk anbefale carotis endarterektomi kirurgi.
Iskemisk hjerneslag
Iskemisk slag er den vanligste typen slag som involverer en blokkering forårsaket av en blodpropp eller plakk i arterien.
Når et iskemisk slag oppstår, smalner arteriene som leverer blod til hjernen eller blir blokkert.
Blodpropp reduserer blodtilførselen til hjernen alvorlig og brudd på plakket forårsaker blokkering av blodåren.
Symptomene og komplikasjonene kan vare lenger enn et minislag og kan gi varig skade.
Hemorragisk slag
Et hemorragisk slag er vanligvis forårsaket av et sprengt eller lekker blodåre som kommer inn i hjernen.
Blodet fra disse arteriene skaper for høyt trykk i hodeskallen.
Som et resultat svulmer det opp hjernen og skader hjerneceller og vev.
Hva er de vanlige tegnene og symptomene på hjerneslag?
Foreløpige tegn på hjerneslag hos menn og kvinner inkluderer:
- Plutselig svakhet eller lammelse av ansikt, arm eller ben.
- Talevansker og vanskeligheter med å forstå hva andre sier.
- Tap av styrke, koordinasjon, følsomhet.
- Alvorlig hodepine, ledsaget av svimmelhet, oppkast eller endret bevissthet
- Plutselig tåkesyn, spesielt på ett øye
- Plutselig tap av balanse, noen ganger ledsaget av oppkast, kvalme, feber, hikke eller problemer med å svelge
- Kort besvimelse
- Svimmelhet eller plutselige fall uten åpenbar årsak
BÅRE, LUNGEVENTILATORER, EVAKUERINGSSTOL: SPENCER-PRODUKTER PÅ DEN DOBBELTE BODEN PÅ NØD-EXPO
Når skal jeg oppsøke lege?
Det er viktig å søke akuttbehandling hvis du merker vanlige tegn eller symptomer på hjerneslag, selv om de kommer og går eller forsvinner helt.
Tenk 'RASK' og fortsett som følger:
- Ansikt: be offeret smile. Se deretter om ansiktet deres henger.
- Våpen. Be offeret løfte begge armene og observere om ett av bena er svakt eller gir etter
- Tale. Be offeret si en enkel setning. Lytt nøye etter forvirrende eller rart klingende ord.
- Tid. Ring nødnummeret umiddelbart fordi hvert minutt teller.
Helsepersonell bruker akronymet FAST for å minne folk på hvordan de skal gjenkjenne tegn på hjerneslag og hva de skal gjøre.
Ring nødnummeret umiddelbart når du merker slagsymptomer.
Ikke vent for å se om symptomene stopper.
Jo lenger det går ubehandlet, jo større er potensialet for hjerneskade og funksjonshemming.
Så hvis du er sammen med noen du mistenker har et slag, observer personen mens du venter på akuttmedisinsk personell.
Når akuttmedisinsk team ankommer, trenger de informasjon som tidspunktet symptomene begynner, sykehistorien til hjerneslaget, om det er metall på offerets kropp, medisiner eller kosttilskudd de for øyeblikket tar, og om offeret lider. fra en blødningsforstyrrelse.
Det er avgjørende at et slagoffer får rask vurdering og passende behandling for å minimere skade på hjernevev.
VERDENS REDNINGSRADIO? DET ER RADIOEMER: BESØK BODEN DENS PÅ NØDSMESSEN
Hvordan forebygge hjerneslag?
En hjertesunn livsstil kan ikke forhindre alle slag.
Men det kan utgjøre en radikal forskjell når det gjelder å redusere risikoen for hjerneslag.
Disse endringene inkluderer følgende
- Unngå røyking: røyking kan doble risikoen for hjerneslag. Nikotinet i sigaretter øker blodtrykket og karbonmonoksidet i røyk reduserer mengden oksygen blodet ditt kan bære. Å puste passiv røyking kan også øke sjansene for hjerneslag.
- Reduser alkoholforbruk - Overdreven alkoholforbruk kan øke blodtrykket og triglyserider, og øke risikoen for hjerneslag. Hvis du har problemer med å redusere inntaket, kontakt legen din for å få hjelp.
- Sunt kosthold - Å ha en sunn matvane kan redusere risikoen for hjerneslag. Øk forbruket av mat som er rik på fiber, frisk frukt og grønnsaker og magert protein. Unngå mat som inneholder mye transfett og mettet fett fordi de kan tette blodårene. Kutt ned på salt og unngå bearbeidet mat.
- Fysisk aktivitet: 30 minutter regelmessig trening er nok. Du bør gjøre nok fysisk aktivitet til å holde deg puste hardt, men ikke puste. Snakk om nødvendig med legen din før du begynner å trene.
Å ta disse tiltakene vil hjelpe deg å være i bedre form og forhindre hjerneslag, spesielt hvis du er eldre eller har en familiehistorie med hjerteinfarkt og hjerneslag fordi sjansene dine for å få hjerneslag er høyere.
Det er også viktig å snakke med legen din om hvor ofte du bør få sjekket kolesterolnivået, blodtrykket og eventuelle tilstander.
De kan også hjelpe deg med å gjøre disse livsstilsendringene og gi veiledning for å forhindre fremtidige slag.
Et hjerneslag er en nødsituasjon som krever rask behandling.
Flere risikofaktorer kan skje med en person i alle aldre
Så hvis du ser noen som får hjerneslag, bør du ringe nødnummeret og søke akutt medisinsk hjelp umiddelbart.
De tre typene slag er forbigående iskemisk angrep, iskemisk hjerneslag og hemorragisk hjerneslag.
Iskemisk slag er den vanligste typen slag som involverer en blokkering forårsaket av en blodpropp eller plakk i arterien.
Et TIA eller forbigående iskemisk anfall er ofte et minislag.
Et hemorragisk slag er vanligvis forårsaket av et sprengt eller lekker blodåre som kommer inn i hjernen.
Symptomer på hjerneslag kan omfatte svakhet i ansikt, ben og armer, talevansker, tap av syn, alvorlig hodepine, plutselig tap av balanse, etc.
Det er viktig å tenke "RASK" når du merker tegn på hjerneslag.
Jo lenger et slag går ubehandlet, jo større er risikoen for hjerneskade og funksjonshemming.
Les også
Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android
Slagrelaterte nødsituasjoner: Hurtigguiden
Håndtering av akutt slag: Intervensjon på pasienten
Slag Action Førstehjelp: Handlinger for å gjenkjenne og hjelpe
Iskemi: Hva det er og hvorfor det forårsaker et hjerneslag
Hvordan manifesterer et hjerneslag seg selv? Tegn å se opp for
Behandling av presserende hjerneslag: endre retningslinjer? Interessant studie i The Lancet
Benedikt syndrom: årsaker, symptomer, diagnose og behandling av dette hjerneslaget
Hva er en positiv Cincinnati Prehospital Stroke Scale (CPSS)?
Foreign Accent Syndrome (FAS): Konsekvensene av et hjerneslag eller alvorlig hodetraume
Pasient med akutt hjerneslag: Cerebrovaskulær vurdering
Grunnleggende luftveisvurdering: en oversikt
Tre daglige praksiser for å holde respiratorpasientene dine trygge
Fordeler og risikoer ved prehospital medikamentassistert luftveisbehandling (DAAM)
Respiratory Distress Syndrome (ARDS): Terapi, mekanisk ventilasjon, overvåking
Brystsmerter, akuttpasientbehandling
Ambulanse: Hva er en nødaspirator og når bør den brukes?
Forestillinger om førstehjelp: De 3 symptomene på en lungeemboli
Rask og skitten guide til brysttraumer
Neonatal respirasjonsbesvær: faktorer å ta hensyn til
Gjenopplivningsmanøvrer: Hjertemassasje på barn
Nød-haste intervensjoner: Håndtering av arbeidskomplikasjoner
Hva er forbigående takypné hos nyfødte, eller neonatalt våtlungesyndrom?
Takypné: betydning og patologier assosiert med økt frekvens av luftveishandlinger
Postpartum depresjon: Hvordan gjenkjenne de første symptomene og overvinne det
Postpartum Psykose: Å vite det å vite hvordan man skal håndtere det
Klinisk gjennomgang: Akutt respiratorisk distress-syndrom
Anfall hos nyfødte: en nødsituasjon som må løses
Stress og nød under graviditet: Hvordan beskytte både mor og barn
Åndenød: Hva er tegnene på åndedrettsvansker hos nyfødte?
Respiratory Distress Syndrome (ARDS): Terapi, mekanisk ventilasjon, overvåking
Fødsel og nødsituasjon: komplikasjoner etter fødsel
Tegn på pustebesvær hos barn: grunnleggende for foreldre, barnepiker og lærere
Tre daglige praksiser for å holde respiratorpasientene dine trygge
Ambulanse: Hva er en nødaspirator og når bør den brukes?
Hensikten med å suge pasienter under sedasjon
Supplerende oksygen: Sylindre og ventilasjonsstøtter i USA
Atferdsmessige og psykiatriske lidelser: Hvordan gripe inn i førstehjelp og nødsituasjoner
Besvimelse, hvordan håndtere nødsituasjonen knyttet til bevissthetstap
Nødsituasjoner med endret bevissthetsnivå (ALOC): Hva skal jeg gjøre?
Respiratoriske nødsituasjoner: Pasientbehandling og stabilisering