Hjerte- og karsykdommer: hva er angiologi og karkirurgiske undersøkelser
Kardiovaskulære sykdommer er patologier som påvirker sirkulasjonssystemet, fra hjertet til blodårene og arteriene
De utvikler seg vanligvis med økende alder og ved tilstedeværelse av visse risikofaktorer, men usunn oppførsel (fra røyking til dårlig fysisk aktivitet og et fettrikt kosthold) og tilstedeværelse av andre sykdommer kan også spille en viktig rolle.
Avhengig av deres egenskaper og symptomene de forårsaker, kan hjerte- og karsykdommer være mer eller mindre farlige og kreve spesifikke behandlinger
Den karkirurgiske undersøkelsen (også referert til i mange sentre som en angiologisk undersøkelse) er et grunnleggende skritt for å vurdere tilstanden til en pasient som er rammet av vaskulære lidelser og for å indikere terapier, mulige kirurgiske løsninger og forberedende tester som er nødvendige for adekvat behandling av sykdommen.
Hjerte- og karsykdommer, hvem er i faresonen?
Følgende regnes som store risikofaktorer
- Høyt kolesterol
- Høyt blodtrykk
- Diabetes
- Alder over 50 år
- Fedme
- Personlig historie med hjerte- og karsykdommer
- Nyresykdom
- En usunn livsstil med røyking, stillesittende livsstil og dårlig kosthold bidrar også.
Karkirurgisk undersøkelse: når det er nødvendig
Den karkirurgiske (eller angiologiske) undersøkelsen er avgjørende både for diagnostisering av vaskulære patologier og for definisjon og planlegging av kirurgisk behandling eller terapi.
Faktisk gjør undersøkelsen, med intervju og visning av de diagnostiske testene, det mulig å skaffe den nødvendige informasjonen for å forberede spesifikke behandlinger i tilfelle vaskulære patologier som:
- Aneurismer og disseksjoner (kirurgi av de store arterielle karene, thorax aorta og thoraco-abdominal aorta).
- Stenose av supra-aorta-stammene (carotider og subclavia)
- Aneurismer i abdominal aorta
- Steno-obstruktiv patologi
- Aneurysmatisk patologi av splanchniske kar, som nyre- og miltkar
- Stenose av arterier i underekstremiteter opp til såkalt 'lemberging' i tilfeller av kritisk iskemi.
I løpet av undersøkelsen, preoperative tester (f.eks. blodprøver, røntgenundersøkelser, ekko-doppler, kardiologiske undersøkelser), tidspunkt og modaliteter for operasjonen (som også kan være endovaskulær perkutan) eller terapi og følge -ups i tilfeller hvor en operasjon ikke er nødvendig er bestemt og planlagt.
Det karkirurgiske besøket gir også mulighet for en vurdering av mulig tilstedeværelse av åreknuter og venøs insuffisiens, en tilstand som oppstår når venene i bena ikke lar blodet komme skikkelig tilbake til hjertet.
Karkirurgen behandler også flebitt og dyp venetrombose (også utvidet til iliacvenene og vena cava, i samarbeid med hematologene ved Trombosesenteret) og vurderer i nærvær av underekstremitetssår hva årsaken kan være, slik at de mest passende behandling kan settes opp.
Les også
Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android
Hjerteinfarkt, litt informasjon for borgere: Hva er forskjellen med hjertestans?
Hjerteinfarkt, prediksjon og forebygging takket være retinale kar og kunstig intelligens
Full dynamisk elektrokardiogram ifølge Holter: Hva er det?
Dybdeanalyse av hjertet: Cardiac Magnetic Resonance Imaging (CARDIO – MRI)
Hjerteinfarktsymptomer: Hva du skal gjøre i en nødsituasjon, rollen til HLR
Hjerteinfarkt: Retningslinjer for å gjenkjenne symptomer
Brystsmerter, akuttpasientbehandling
Forestillinger om førstehjelp, de 5 varseltegnene på et hjerteinfarkt
Forestillinger om førstehjelp: De 3 symptomene på en lungeemboli
Holter Monitor: Hvordan fungerer det og når er det nødvendig?
Hva er pasienttrykkbehandling? Et overblikk
Head Up Tilt Test, hvordan testen som undersøker årsakene til Vagal Syncope fungerer
Hjertesynkope: hva det er, hvordan det diagnostiseres og hvem det påvirker
Holter Blood Pressure: Hva er ABPM (Ambulatory Blood Pressure Monitoring) for?
Sinus takykardi: hva det er og hvordan man behandler det
Symptomer på hjertesykdom hos kvinner: hva de er
Myokardscintigrafi, undersøkelsen som beskriver helsen til koronararteriene og myokardiet
Head Up Tilt Test, hvordan testen som undersøker årsakene til Vagal Syncope fungerer
Aslanger Pattern: Another OMI?
Abdominal aortaaneurisme: epidemiologi og diagnose
Hva er forskjellen mellom pacemaker og subkutan defibrillator?
Hjertesykdom: Hva er kardiomyopati?
Inflammasjoner i hjertet: Myokarditt, infeksjonsendokarditt og perikarditt
Hjertemurl: Hva det er og når det skal bekymres
Klinisk gjennomgang: Akutt respiratorisk distress-syndrom
Cardiac Holter, egenskapene til 24-timers elektrokardiogrammet
Botallos Ductus Arteriosus: Intervensjonell terapi
Hjerteklaffsykdommer: en oversikt
Kardiomyopatier: typer, diagnose og behandling
Førstehjelp og nødintervensjoner: Synkope
Tilt Test: Hva består denne testen av?
Hjertesynkope: hva det er, hvordan det diagnostiseres og hvem det påvirker
Ny epilepsivarslingsenhet kan spare tusenvis av liv
Førstehjelp og epilepsi: Hvordan gjenkjenne et anfall og hjelpe en pasient
Nevrologi, forskjellen mellom epilepsi og synkope
Positiv og negativ Lasègue Sign In Semeiotics
Wassermans tegn (omvendt Lasègue) Positivt i semeiotikk
Positivt og negativt Kernigs tegn: semeiotikk i meningitt
Litotomiposisjon: hva det er, når det brukes og hvilke fordeler det gir pasientbehandling
Trendelenburg (Anti-Shock) Posisjon: Hva det er og når det anbefales
Utsatt, liggende, lateral decubitus: betydning, posisjon og skader
Bårer i Storbritannia: Hvilke er de mest brukte?
Fungerer faktisk utvinningsposisjonen i førstehjelp?
Omvendt Trendelenburg-posisjon: Hva det er og når det anbefales
Evakueringsstoler: Når inngrepet ikke forutser noen feilmargin, kan du regne med skliene
Legemiddelbehandling for typiske arytmier hos akuttpasienter
Canadian Syncope Risk Score - Ved synkope er pasienter virkelig i fare eller ikke?
Hva er iskemisk hjertesykdom og mulige behandlinger
Perkutan transluminal koronar angioplastikk (PTCA): Hva er det?
Iskemisk hjertesykdom: hva er det?
Medfødt hjertesykdom, en ny teknologi for lungeklaffproteser: de ekspanderer selv via transkateter
EMS: Pediatrisk SVT (supraventrikulær takykardi) vs sinus takykardi
Valvulopatier: Undersøkelse av hjerteklaffproblemer