Sykdommer i hjertet: postural ortostatisk takykardi (POTS)
Postural ortostatisk takykardi (POTS) er en dysfunksjon karakterisert ved en overdreven og vedvarende økning i hjertefrekvensen under stående
Postural ortostatisk takykardi (POTS fra Postural Ortostatisk takykardisyndrom) er en form for nevrovegetativ dysfunksjon
Det er preget av en overdreven og vedvarende økning i hjertefrekvensen under stående (ortostatisme), i fravær av betydelige fall i blodtrykket.
I de fleste tilfeller er postural ortostatisk takykardi en kompenserende mekanisme for å opprettholde arterielt trykk på tilstrekkelige nivåer hos personer hvor perifer vasokonstriksjon er utilstrekkelig.
Perifer vasokonstriksjon kan være utilstrekkelig av flere grunner:
- Markert fysisk dekondisjonering (f.eks. etter langvarig sengetøy);
- Autoimmune sykdommer;
- Nevrologiske sykdommer;
- Genetiske årsaker (f.eks. kollagenopatier som forårsaker hyperlaksitet i vaskulært bindevev).
Andre mekanismer inkluderer former for postural ortostatisk takykardi fra overaktivitet i det sympatiske nervesystemet eller fra endring av renin-angiotensin-hormonaksen.
Flere mekanismer kan eksistere side om side hos samme pasient.
VERDENS LEDENDE SELSKAP FOR DEFIBRILLATORER OG NØDSIDSINSKE ENHETER'? BESØK ZOLL-BODEN PÅ NØD-EXPO
Typiske symptomer på postural ortostatisk takykardi oppstår under stående og inkluderer:
- Hjertebank;
- Symptomer på redusert blodtilførsel til hjernen (cerebral hypoperfusjon): svimmelhet, tåkesyn, tilbakevendende episoder med plutselig og forbigående bevissthetstap (synkopale episoder);
- Symptomer på sympatisk overaktivering: skjelvinger, svette og akrocyanose (blåaktig farge på kroppens ekstremiteter: hender, føtter, nese, ører).
I tillegg kan cerebral hypoperfusjon og kronisk sympatisk overaktivering føre til ikke-kardiovaskulære og ikke-ortostatiske symptomer som kronisk tretthet, hyppig hodepine, tilbakevendende kvalme og magesmerter, søvnforstyrrelser, angst og manglende evne til å konsentrere seg.
Diagnosen postural ortostatisk takykardi er klinisk og basert på:
- Nøye innsamling av pasientens historie på jakt etter ortostatiske og ikke-ortostatiske symptomer;
- Utelukkelse av patologiske former for takykardi gjennom kardiologisk undersøkelse og elektrokardiogram (EKG);
- Utelukkelse av årsaker til takykardi sekundært til andre sykdommer (f.eks. anemi, dehydrering, hypertyreose) ved medisinsk undersøkelse og blodprøvetaking.
Eventuelle videre undersøkelser (f.eks. nevrologisk undersøkelse, ekkokardiogram, 24-timers elektrokardiogram ifølge Holter) vil bli styrt av resultatet av disse førstenivåundersøkelsene.
Den overdrevne takykardiske responsen på ortostatisk stress som kjennetegner pasienter med ortostatisk postural takykardi er dokumentert gjennom en enkel og ikke-invasiv test
Den 10-minutters aktiv stående testen (AST), som består av overvåking med elektrokardiogram og blodtrykk av pasienten i 10 minutter ved klinostatisme (liggende), ved rask overgang til ortostatisme, og under ortostatisme i ytterligere 10 minutter.
Denne testen har fordelen fremfor tilttesting ved at den er raskere, krever ikke spesiell elektromedisinsk utstyr, og reproduserer mer naturlig den ortostatiske stressmekanismen som Postural Ortostatisk Takykardi stammer fra. Det kan også utføres hos barn i skolealder.
Vippetesten utføres med barnet festet til en vippeseng som kan bevege seg fra horisontal til vertikal stilling og involverer kontinuerlig registrering av blodtrykk og hjertefrekvens.
HJERTEBESKYTTELSE OG Hjerte-lunge-redning? BESØK EMD112-BODEN I NØDEXPOEN NÅ FOR Å LÆRE MER
Behandling av postural ortostatisk takykardi er hovedsakelig avhengig av kostholds- og atferdstiltak som inkluderer:
- Riktig hydrering (≈2 liter vann per dag);
- Høyt natriuminntak;
- Konstant trening både for å styrke musklene i nedre ekstremiteter og trene hjertet;
- Bruk av holdestrømper for å hjelpe venøs retur.
Pasienter må også unngå situasjoner som kan forverre symptomene (f.eks. veldig varme steder, stillestående i lang tid).
Medikamentell behandling er forbeholdt tilfeller av postural ortostatisk takykardi der symptomatologien svekker livskvaliteten og anvendelsen av diett-atferdsregler har ingen effekt.
Legemidlene som brukes virker ved å redusere hjertefrekvensen (f.eks. betablokkere), øke natriumreabsorpsjonen og dermed sirkulere blodvolum (f.eks. fludrokortison) eller øke blodtrykket (f.eks. midodrin).
Imidlertid er det ingen vitenskapelig bevis for å bevise effektiviteten av medikamentell behandling.
Psykologisk støtte er ofte av stor betydning.
Når det gjelder prognose, tillater anvendelsen av diett-atferdsnormer, i de fleste tilfeller av postural ortostatisk takykardi, å lindre symptomene betydelig.
I noen tilfeller er imidlertid ikke-farmakologiske og farmakologiske intervensjoner dårlig effektive, og postural ortostatisk takykardi kan påvirke livskvaliteten negativt, da det gjør det vanskelig for et individ å utføre normale daglige aktiviteter.
Les også:
Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android
Supraventrikulær takykardi: definisjon, diagnose, behandling og prognose
Takykardi: Er det risiko for arytmi? Hvilke forskjeller finnes mellom de to?
Har du episoder med plutselig takykardi? Du kan lide av Wolff-Parkinson-White syndrom (WPW)
Forbigående takypné hos det nyfødte: Oversikt over neonatalt våtlungesyndrom
Valvulopatier: Undersøkelse av hjerteklaffproblemer
Hva er forskjellen mellom pacemaker og subkutan defibrillator?
Hjertesykdom: Hva er kardiomyopati?
Inflammasjoner i hjertet: Myokarditt, infeksjonsendokarditt og perikarditt
Hjertemurl: Hva det er og når det skal bekymres
Broken Heart Syndrome er på vei oppover: Vi kjenner Takotsubo kardiomyopati
Kardiomyopatier: hva de er og hva er behandlingene
Alkoholisk og arytmogen høyre ventrikkel kardiomyopati
Forskjellen mellom spontan, elektrisk og farmakologisk kardioversjon
Hva er Takotsubo Kardiomyopati (Broken Heart Syndrome)?
Dilatert kardiomyopati: hva det er, hva som forårsaker det og hvordan det behandles
Pacemaker: Hvordan fungerer det?
Grunnleggende luftveisvurdering: en oversikt
Vurdering av abdominal traume: inspeksjon, auskultasjon og palpasjon av pasienten
Luftveisstyring etter en trafikkulykke: en oversikt
Trakealintubasjon: Når, hvordan og hvorfor lage en kunstig luftvei for pasienten
Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)?
Akutt abdomen: betydning, historie, diagnose og behandling
Giftsoppforgiftning: hva skal jeg gjøre? Hvordan manifesterer forgiftning seg?
Brysttraumer: Kliniske aspekter, terapi, luftveis- og ventilasjonsassistanse
Den raske og skitne guiden til pediatrisk vurdering
EMS: Pediatrisk SVT (supraventrikulær takykardi) vs sinus takykardi